Reisedagbok

Klokken 16:00 forlot vi alt vi kjenner. Landgangen ble hevet, og med den en del av meg selv jeg ikke visste at jeg holdt fast i.

Vi rakk knapt å vinke før taxfreen åpnet. Henriette mente vi burde vente til vi hadde funnet lugaren. Vi fant lugaren klokken 23:40.

Drøbaksundet passerte oss et sted underveis. Jeg husker det ikke, men jeg vet at det skjedde.

Frokosten serveres fra 07:00. Vi ankom 09:52. Det sier alt om hvor vi var mentalt.

Det er noe rensende ved en buffet. Du står foran uendelige valg, og velger til slutt det samme som alle andre: egg, bacon, og et glass appelsinjuice du ikke drikker.

Vi gikk i land i København med ny innsikt: at man ikke reiser for å se nye steder, men for å se seg selv med nye øyne. Fortrinnsvis etter tolv timers søvn.

Vi valgte bevisst bort de turistifiserte områdene, og endte opp i Nyhavn. Der spiste vi der de spiser, og betalte det de betaler, som viste seg å være 149 DKK for en pølse.

Johannes forsøkte å bestille på dansk. Servitøren svarte på engelsk. Dette er kanskje reisens største lærdom: ydmykhet kan ikke planlegges.

Ingen planer i dag. Det var planen.

Vi satt på en benk i fire timer. Henriette sa ingenting. Jeg sa ingenting. Senere viste det seg at vi begge hadde tenkt på taxfreen på hjemreisen.